Hopp til innholdet
+47 22 22 59 01post@takst-befaringssenteret.no
Book tid

Fukt og råte i eldre sameier og borettslag: kostnader og ansvar

Hva koster fukt og råte? SINTEF-tall, hvor skadene sitter, hvem som har ansvaret og hva styret bør gjøre først i et eldre sameie.

22. november 2026 · Pål Schrøder

Illustrasjon: hånd med termografikamera mot en fuktskadet kjellervegg med avflasset maling og saltutslag
Illustrasjon

Hva koster fukt- og råteskader?

Fukt og råte i eldre sameier og borettslag er ofte skjult til skaden er stor, og regningen havner hos fellesskapet. Det finnes ikke noe samlet norsk tall for eldre bygårder spesielt. Tallene som finnes, gjelder byggskader generelt eller nybygg, og de bygger på ulike grunnlag.

To tall fra SINTEF

  • «Et tosifret milliardbeløp hvert år»: slik skrev SINTEF-forskerne Lars Gullbrekken og Jonas Holme om byggskader i Norge i august 2025.
  • Omtrent 10 % av investeringskostnadene ved nybygging: det anslo SINTEF og NTNU (Kvande og Lisø, 2007) for skader som skyldes byggeprosessen. Med en byggeproduksjon på 130 milliarder kroner (2003) ga det rundt 13 milliarder kroner. Tallet er gammelt, men viser størrelsesorden.

Et konkret eksempel for et sameie: råteskader i et sameie med 48 boliger i Trondheim skal koste minst 13 millioner kroner å utbedre, ifølge SINTEF-forskerne i kronikken «Byggskader – det glemte pengesluket» (2025). Det tilsvarer over 270 000 kroner per bolig, regnet ut av oss.

Ingen av tallene sier hva det koster å vente. Vi kan derfor ikke tallfeste hva en tidlig undersøkelse sparer, men eksempelet viser at råteskader i et sameie kan bli en stor felles regning.

Hvor sitter skadene?

I en analyse av 10 112 boligrapporter hadde 3 125 boliger, omtrent 31 %, fuktskader i tilstandsgrad 2 eller 3. 3,6 % av boligene hadde alvorlige skader (tilstandsgrad 3). Analysen er presentert av Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet, i et samarbeid mellom FHI, Helsedirektoratet, Anticimex og SINTEF Byggforsk, med data fra IF Boligsjekk.

Skadene satt i hovedsak i krypkjeller, kjeller, uinnredet loft og bad, og i forbindelse med drenering og grunnmur.

Tallene må leses med to forbehold. Utvalget var eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, ikke leiligheter, og analysen sier ingenting om byggeår. Den viser derfor ikke at eldre bygg har mer fukt, men den peker ut stedene som oftest rammes. For et eldre sameie er det de samme stedene som bør sjekkes først: kjeller, loft og tak, våtrom og drenering.

Hvem har ansvaret?

I et eierseksjonssameie er hovedregelen at sameiet har ansvaret for det som er felles, og seksjonseieren for det som ligger inne i egen bruksenhet. Det gir en nyttig første inndeling, men grensen er ikke alltid klar.

Hovedregelen i et eierseksjonssameie

  • Tak: sameiet.
  • Felles rør og ledninger: sameiet.
  • Drenering: sameiet (eierseksjonsloven § 33).
  • Våtrom i egen bruksenhet: seksjonseieren.
  • Sluk i bruksenheten: seksjonseieren rengjør og vedlikeholder, mens utskifting er sameiets ansvar (§ 32).

Departementet har presisert at ansvaret kan deles ved full rehabilitering, og at dette spørsmålet ikke er prøvd i domstolene. Når en fuktskade oppstår, er det derfor lurt å få en nøytral vurdering av årsak og omfang før noen bestemmer hvem som skal betale.

I borettslag følger ansvarsfordelingen borettslagsloven og vedtektene. Det har vi ikke gjennomgått her, så sjekk vedtektene eller spør en jurist.

Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Oversikten bygger på veiledning fra Huseierne og departementets svar, ikke på lovteksten alene.

Slik undersøkes en fuktskade

Ingen enkeltmetode svarer på alt. Et utslag på en fuktindikator eller et funn med varmekamera er en indikasjon, ikke et svar, og må bekreftes med en egnet målemetode før noen konkluderer.

Metodene og begrensningene

  • Fuktindikator uten pigger: innledende søk etter fuktavvik på vegger, gulv og tak. Gir indikasjoner som må bekreftes.
  • Termografi (varmekamera): viser temperaturforskjeller på overflater og kan peke på mulige fuktområder, kuldebroer og lekkasjer uten at konstruksjonen åpnes. Viser overflatetemperatur, ikke fukt direkte, og krever nok temperaturforskjell mellom inne og ute.
  • Elektrisk motstandsmåling med pigger: måling av fuktinnhold i treverk. Må korrigeres for blant annet treslag og temperatur.
  • RF-måling i borehull: fuktforhold i betong og andre egnede konstruksjoner. Krever riktig plassering, temperaturkontroll og tid til stabilisering.
  • Veie- og tørkemetode: presis bestemmelse av fuktinnhold i en materialprøve. Krever materialuttak og tørking.

Fuktmålinger viser hvor det er fuktig, men ikke alltid om det finnes mugg, råtesopp eller andre mikrobielle skader. Når det trengs prøver og laboratorieanalyse, er det et tillegg som avtales før det gjøres.

Hva styret bør gjøre først

Rekkefølgen betyr noe, særlig de tre første punktene. De hindrer at dere mister dokumentasjon eller forsikringsdekning.

  • Dokumenter. Ta bilder, og skriv ned når skaden ble oppdaget og hva som har skjedd. Stopp tilførselen av vann hvis det finnes en åpenbar lekkasje.
  • Kontakt forsikringsselskapet før noe rives eller fjernes.
  • Ikke fjern eller tørk bort skadet materiale før årsaken er funnet, med mindre det er nødvendig for å hindre videre skade.
  • Finn årsaken før utbedring. En flekk er et symptom. Bestill en uavhengig undersøkelse av årsak, omfang og alvorlighetsgrad, slik at tilbudene fra entreprenørene bygger på det samme grunnlaget.
  • Ikke bruk kjemikalier eller tåking som hovedløsning på mugg. Mugg bør først og fremst fjernes mekanisk, og porøse skadde materialer som tre, gips, tapet og isolasjon bør normalt fjernes og ikke tørkes for gjenbruk.
  • Ta funnene inn i vedlikeholdsplanen, med prioritering av hva som haster og hva som kan vente.

Vi utfører bare undersøkelsen og selger ikke utbedring, så vurderingen påvirkes ikke av hva vi kan selge. Les mer om fuktbefaring og undersøkelse av råteskader.

Kilder

Vanlige spørsmål

Kan en fuktmåler alene avgjøre om det er råte?

Nei. En fuktmåler viser hvor det er fuktig, ikke om det finnes råtesopp eller mugg. Funn må bekreftes med egnet målemetode, og ved behov med prøver og laboratorieanalyse.

Hvem betaler for undersøkelsen og utbedringen?

Det avhenger av hvor skaden sitter, hva som er årsaken, hva forsikringen dekker og hva vedtektene sier. Derfor er en nøytral årsaksvurdering første steg.

Kan rapporten brukes overfor forsikringsselskapet?

Rapporten er laget for å kunne brukes overfor forsikringsselskap, selger eller utbygger og entreprenør, og som grunnlag for tilbud fra dem som skal utbedre.

Les mer