Hopp til innholdet
+47 22 22 59 01post@takst-befaringssenteret.no
Book tid

Sjekkliste for ettårsbefaring: dette bør du kontrollere

En ettårsbefaring avdekker feil som først viser seg etter ett år i bruk. Her er en sjekkliste du kan gå gjennom, rom for rom.

20. november 2026 · Pål Schrøder

Bygningssakkyndig og kjøper kontrollerer kjøkkenet i en ny bolig

Hva er en ettårsbefaring?

En ettårsbefaring er en systematisk gjennomgang av et nybygg omtrent ett år etter overtakelse. Da har boligen vært gjennom alle årstidene, og feil og mangler som først blir synlige etter normal bruk har kommet frem.

Ettårsbefaring er ikke lovpålagt, og du mister ikke rettigheter ved å la være. Men en grundig gjennomgang gjør det enklere å dokumentere og følge opp forholdene mot entreprenør eller utbygger, mens du fortsatt er godt innenfor reklamasjonsfristen på fem år. I sameier og borettslag er det styret som bestiller og følger opp.

Slik forbereder du deg

Gjør klar disse tingene før du går i gang:

  • Overtakelsesprotokollen og eventuelle avvik som ble notert ved overtakelsen.
  • Tegninger, beskrivelser og dokumentasjon for våtrom og tekniske anlegg (FDV).
  • En liste over det du selv har lagt merke til gjennom året: kondens, lukt, lyder, dører som kiler seg og vann som blir stående.
  • Lommelykt, målebånd, vater og telefon til bilder.

Gå gjennom boligen i dagslys, og start gjerne utvendig før du går inn.

Sjekkliste utvendig

  • Tak og takrenner: løse eller forskjøvne deler, tette nedløp og vann som renner over.
  • Fasade: sprekker, misfarging, flassing, løs kledning og åpne skjøter.
  • Vinduer og dører: tetter de godt, går de lett, og er det kondens mellom glassene eller fuktmerker på karmene?
  • Terrasse og balkong: fall bort fra veggen, tetting mot veggen og rekkverk som sitter fast.
  • Terreng og drenering: faller terrenget bort fra huset, og blir det stående vann ved grunnmuren?

Sjekkliste innvendig

  • Vegger og tak: sprekker, særlig ved overganger og rundt dører og vinduer. Noter bredden og om de vokser.
  • Gulv: knirk, bølger, åpne skjøter og partier som føles harde eller myke.
  • Innvendige dører: går de lett, lukker de og låser de som de skal?
  • Kjøkken og innredning: skapdører og skuffer som henger skjevt, benkeplate og tetting mot vegg.
  • Trapp og rekkverk: faste, uten bevegelse eller knirk.

Hårfine sprekker kan være vanlig i et nytt bygg. Det avgjørende er bredden, og om de vokser.

Sjekkliste våtrom

  • Fall mot sluk: blir det stående vann på gulvet etter dusjing?
  • Fuger og silikon: sprekker, løsnede partier og misfarging.
  • Rundt sluk, rør og servant: fuktmerker, spor etter lekkasje eller lukt.
  • Under skap og servant: fukt eller misfarging.
  • Vegger og gulv: svulmede overflater, eller flis som løsner eller klinger hult.
  • Ventilasjon: tørker rommet ut etter dusj, eller blir speil og vegger værende fuktige?

Fukt i våtrom kan være vanskelig å se uten måleutstyr. Er du i tvil, bør du ikke åpne eller utbedre selv, men få det undersøkt og dokumentert først.

Ventilasjon, varme og tekniske anlegg

  • Ventilasjon: fungerer avtrekk og tilluft, og er det unormal støy eller trekk?
  • Filtre og vedlikehold: er filtrene byttet slik bruksanvisningen anbefaler?
  • Varme og varmtvann: gulvvarme, radiatorer, varmepumpe og bereder fungerer som de skal.
  • Sikringsskap: jordfeilbryteren løser ut når du trykker på testknappen.
  • Røykvarslere og slokkeutstyr: på plass og testet.

Slik dokumenterer du funnene

  • Ta bilder av hvert funn, både nært og fra avstand, og legg til noe som viser størrelsen.
  • Skriv ned rom, sted, dato og en kort beskrivelse.
  • Samle alt i én liste, sortert etter rom.
  • Meld funnene skriftlig til entreprenør eller utbygger så snart du har oppdaget dem.

Spørsmål om ansvar og krav bør avklares med en jurist. Skal du overta en ny bolig, finner du en egen sjekkliste ved overtakelse.

Når bør du få en fagperson?

Sjekklisten fanger det du kan se selv. En fagperson bruker måleutstyr og ser etter forhold som er vanskelige å oppdage, for eksempel fukt i konstruksjoner. Rapporten skiller mellom observasjoner, faglige vurderinger og anbefalte tiltak, og er laget for å brukes overfor entreprenør eller utbygger. Les mer om ettårsbefaring, eller se hvordan 1-års og 5-års kontroll henger sammen.

Vanlige spørsmål

Når bør ettårsbefaringen gjøres?

Omtrent ett år etter overtakelse. Da har boligen vært gjennom alle årstidene, og feil som først viser seg i bruk har kommet frem.

Er ettårsbefaring påkrevd?

Nei, den er ikke lovpålagt. Du mister ikke rettigheter ved å la være, men en befaring gjør det enklere å dokumentere og følge opp forholdene.

Kan jeg gjøre ettårsbefaringen selv?

Ja, du kan gå gjennom boligen med sjekklisten. En fagperson ser i tillegg forhold som er vanskelige å oppdage uten måleutstyr, og rapporten kan brukes i dialogen med entreprenør eller utbygger.

Hva er forskjellen på ettårs- og femårsbefaring?

Ettårsbefaringen gjøres omtrent ett år etter overtakelse. Femårsbefaringen gjøres før reklamasjonsfristen på fem år går ut, for å fange opp feil som har kommet til senere.

Hva gjør jeg når jeg finner feil?

Dokumenter funnene med bilder og beskrivelse, og meld dem skriftlig til entreprenør eller utbygger så snart du har oppdaget dem. Spørsmål om ansvar og krav bør avklares med en jurist.

Les mer